Solcellepaneler på bygningens tak, slik at hele sameiet betaler mindre for strømmen
Med delt (kollektivt) egenforbruk produserer ett solcelleanlegg strøm til fellesarealene og til alle naboer som vil være med. Hver deltaker ser sin andel trukket fra på sin egen strømregning – uten å bytte strømleverandør og uten å trenge sitt eget tak.
- Frivillig deltakelse
- Alle beholder sin strømleverandør
- Vi tar oss av sameiermøtet og papirarbeidet
Hva er delt eller kollektivt egenforbruk?
Det er en måte å dele ett solcelleanlegg mellom flere forbrukere på: sameiet og de naboene som velger å delta.
Tenk på det som en felles kjøkkenhage: det er bare én hage, men hver deltaker tar med seg den delen av avlingen man har avtalt. Her er hagen solcellepanelene på taket, og avlingen er strømmen de produserer på dagtid.
- Panelene monteres på bygningens tak, på en garasje eller på et annet fellesareal.
- Strømmen fordeles etter prosentandeler som er avtalt skriftlig.
- Hver deltaker beholder sin egen avtale og sin strømleverandør.
- Strøm som produseres, men ikke brukes der og da, godskrives på regningen.
Fra taket til regningen din: slik fordeles strømmen
Solcelleanlegget har sin egen strømmåler med sin egen CUPS-kode. Måleren knyttes til alle deltakernes CUPS, og hver deltaker får en fordelingskoeffisient. Produksjonen fordeles deretter automatisk til hver tilknyttet måler – ingen trenger å gjøre noe.
CUPS er den unike koden til hver strømmåler og står på alle spanske strømregninger. Nettselskapet gjør fordelingen med målernes timeavlesninger. Prosentandelene er fra eksempelet nedenfor og kun veiledende.
Fem steg – fra idé til første lavere regning
Det er enklere enn det høres ut. Vi lager underlaget og tar oss av papirarbeidet; sameiet trenger bare å bestemme seg.
Gratis analyse
Vi sjekker taket, beregner hvor mye strøm det kan produsere og analyserer forbruket i fellesarealene og hos interesserte naboer.
Vedtak på sameiermøtet
Vi presenterer prosjektet for eierne med klare tall. Etter spansk lov (Ley de Propiedad Horizontal) holder det at en tredjedel av eierne, som representerer en tredjedel av andelene, stemmer for fornybar energi til felles bruk.
Fordelingsavtale
Det signeres et enkelt dokument som viser hvor stor andel av produksjonen som går til sameiet og til hver deltakende nabo. Vi hjelper dere å skrive det.
Installasjon og papirarbeid
Vi installerer med eget team og tar oss av tillatelser, registrering av anlegget og kontakten med nettselskapet.
Besparelse på hver regning
Fra oppstart får hver deltaker sin andel solstrøm og ser den på sin egen strømregning.
Oppfølging
Sameiet kan følge produksjonen på mobilen. Vi er tilgjengelige for vedlikehold, garantier og endringer av deltakere.
Hvordan fordeles strømmen?
Tenk deg en bygning med 20 leiligheter som monterer paneler på takterrassen. Ti naboer velger å delta, i tillegg til sameiet selv.
Sameiet: 30 %
Denne andelen brukes til heisen, belysningen i inngangspartier og garasje, bassengpumpen eller vanningen. Hvis regningen for fellesarealene går ned, kan felleskostnadene til alle gå ned.
Hver deltakende nabo: 7 %
De ti naboene deler de resterende 70 %, 7 % hver. Den strømmen trekkes fra deres egen regning, uten å bytte leverandør.
Skreddersydd fordeling
Prosentandelene trenger ikke å være like: de kan avhenge av hva hver enkelt investerer eller bruker, og kan til og med variere time for time for å utnytte strømmen bedre.
Eksempelet er veiledende. De faktiske prosentandelene fastsettes i hvert sameies avtale, og besparelsen avhenger av deltakernes forbruk og tilgjengelig plass; analysen deres viser tall for deres bygning.
Hva det kan gi sameiet deres
Lavere felleskostnader
Heiser, belysning, garasjer og pumper bruker mest strøm på dagtid – akkurat når panelene produserer.
Besparelse for hver nabo
Deltakerne betaler mindre for strømmen de bruker på dagtid, selv om de bor i en leilighet uten eget tak.
Rettferdig og frivillig
Ingen er forpliktet. De som stemmer imot på møtet, trenger ikke å betale for anlegget, og man kan bli med senere på de vilkårene som avtales.
Skattefordeler
I 2026 kan eiere av boliger i boligbygg som er skattemessig bosatt i Spania trekke fra 20 % av investeringen i den spanske inntektsskatten (IRPF), på opptil 5 000 € i året, og noen kommuner gir rabatt på IBI eller ICIO. Vi sjekker hva som gjelder for dere.
Enklere enn noen gang
Siden 2026 kan også boliger opptil 5 km fra anlegget delta, og en ny rolle som ‘egenforbruksforvalter’ kan ta seg av papirarbeidet på vegne av alle.
Ta i bruk tom plass
En takterrasse eller et garasjetak som ikke brukes i dag, begynner å produsere ren energi til bygningen.
Viktig: solcellepaneler gir ikke mer tilgjengelig effekt
Et delt anlegg reduserer strømmen sameiet og naboene kjøper, men det øker ikke effekten som er tilgjengelig i hver bolig eller i bygningen. Hvis sameiet planlegger elbilladere i garasjen, nytt klimaanlegg eller annet stort utstyr, undersøker vi elanlegget og den avtalte effekten og foreslår ved behov løsninger som laststyring.
Det sameier oftest spør oss om
Må alle naboene delta?
Nei. Deltakelsen er frivillig. De som vil, deltar, og sameiet kan delta med fellestjenestene sine. De som stemmer imot på møtet, trenger ikke å betale for anlegget.
Hvilket flertall trengs på sameiermøtet?
For fornybar energi til felles bruk krever den spanske loven Ley de Propiedad Horizontal ja-stemmer fra en tredjedel av eierne som samtidig representerer en tredjedel av andelene. Vi lager underlaget dere presenterer på møtet.
Beholder hver nabo sitt strømselskap?
Ja. Hver deltaker beholder sin avtale og sin leverandør. Andelen solstrøm vises på den egne regningen.
Hva skjer med strøm som ikke brukes?
Strøm som produseres og ikke brukes der og da, går ut på nettet og godskrives på hver deltakers regning, etter andel og leverandørens vilkår.
Kan boliger utenfor bygningen delta?
I mange tilfeller ja. Siden 2026 kan forbrukere som ligger opptil 5 km fra solcelleanlegg på opptil 5 MW delta. Vi sjekker hva som er mulig i deres område.
Hva om en nabo selger eller vil bli med senere?
Fordelingsavtalen kan regulere at deltakere kommer til, går ut eller byttes. Prosentandelene oppdateres og nettselskapet varsles.
Trenger vi batteri?
Ikke nødvendigvis. I sameier lønner det seg som regel mest å bruke strømmen på dagtid i fellesarealer og boliger. Hvis et batteri gir mening hos dere, sier vi det i analysen.
Hvor mye kan sameiet deres spare?
Fortell oss om bygningen eller området deres, så lager vi en gratis og tydelig analyse med tall som dere kan presentere på neste sameiermøte.